<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	
	>
<channel>
	<title>
	Komente në: Bisedë me meshtarin Dom Gasper Gurakuqin për Sapën dhe thrakasit	</title>
	<atom:link href="https://www.drini.us/bisede-me-meshtarin-dom-gasper-gurakuqin-per-sapen-dhe-thrakasit/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://www.drini.us/bisede-me-meshtarin-dom-gasper-gurakuqin-per-sapen-dhe-thrakasit/</link>
	<description>POLITIKE - KULTURORE - HISTORIKE</description>
	<lastBuildDate>Fri, 01 Oct 2021 06:34:53 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.9.4</generator>
	<item>
		<title>
		Sipas: Paul Tedeschini		</title>
		<link>https://www.drini.us/bisede-me-meshtarin-dom-gasper-gurakuqin-per-sapen-dhe-thrakasit/#comment-150</link>

		<dc:creator><![CDATA[Paul Tedeschini]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 01 Oct 2021 06:34:53 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://drini.us/?p=9442#comment-150</guid>

					<description><![CDATA[Te lumte Zogni Fahri Xharra per publikimin e ketij shkrimi historik shume interesant.
Po ashtu interesant me asht duke edhe komenti i Zojes Margarita Lafe.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Te lumte Zogni Fahri Xharra per publikimin e ketij shkrimi historik shume interesant.<br />
Po ashtu interesant me asht duke edhe komenti i Zojes Margarita Lafe.</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Sipas: Margarita Lafe		</title>
		<link>https://www.drini.us/bisede-me-meshtarin-dom-gasper-gurakuqin-per-sapen-dhe-thrakasit/#comment-148</link>

		<dc:creator><![CDATA[Margarita Lafe]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 30 Sep 2021 10:12:56 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://drini.us/?p=9442#comment-148</guid>

					<description><![CDATA[Historikisht dihet qe pas qyteterimit te lashte  grek, gjurmet e te cilit jane ende sot gjithandej, u zhvillua mbi ato themele qyteterimi romak, ku shume gjurme jane dhe sot te njejta ne mjekesi, filosofi, arkitekture, gjeometri, matematike, fizike, bujqesi, gjeologji, aeronautike, hidrologji, etj....Ne bujqesi ne njohim disa vegla pune si lopata, kazma, shati( dy lloje: njeri qe ngulet ne toke duke i meshuar me kembe mbi pllaken metalike, por edhe mbi nje cope derrase, qe i vendoset mbi pllaken metalike, i ngulur ne shkopin e vete shatit; por ka dhe nje tjeter lloj shati, qe ka forme si sqepari, qe sherben per te germuar, por edhe per te terhequr dheun e germuar dhe kjo vegel ne greqisht quhet capa( italisht zappa). sepata, apo sopata nuk ka lidhje me shatin.Nuk e kam idene cfare formacione ka toka ne ato ane, por mundesia eshte qe te jene zona me toka te buta, ku punohej me capa ose zappa.Ne shqip perkthehet shat-i ose shate-shata dhe emri Nenshat duhet te kete nje lidhje me keto vegla pune. Iliret kane jetuar perhere ne zona bregdetare, por edhe anes lumenjve, ku toka punohej me shate.Sulmet e vazhdueshme i detyruan te ngjiten maleve, ku tokae punueshme  eshte pe e paket dhe kerkon kazem, per shkak te terrenit me gure e shkembenj.Do isha kurjoze ta shikoja vete Dioqezen e Sapes, per te cilen kam degjuar shpesh ne Kishen Katolike. Te kemi parasysh se iliret(shqiptaret e greket bashke) ishin lundertare dhe ku ka det, gjenden dhe vendbanimet e themeluara prej tyre.Ne nje liber turistik per Kotorin, kam lexuar se e themeluan greket e lashte me emrin &quot;i pa pushtueshem), per shkak te rerrenit shkembor e rrethuar me uje, ku u ndertua dhe keshtjella mbrojtese mbi ata themele shkembore. Nuk arrij te kuptoj se perse i ka mbetur emri Thirra, njeres prej hyrjeve te tunelit te Rruga e Kombit, qe eshte emertim grek e do te thote dera, porta, qe lejon hyrjen ne ato zona malore, qe mbeten nje jete te ndara e te pakalueshme.Kjo me bind se atje qe pare mundesia me e mire per te kaluar nga njera ane ne tjetren.Edhe Kalimash vjem nga gr.&quot;kalima&quot;, qe do te thote mbulese.Ka shume emertime greke, qe me vone u bene romake, pastaj nga dyndjet sllave ne shek 5-6 u bene sllave, si Novosele(Novoje sjello=fshat i ri), Corovode( Çornoje voda= uje i zi).Vete vendlindja e tim eti quhet Libohove( Ljepo hovo serbisht= lugine e bukur) dhe ndodhet ne malin Bureto, ne kufi me Greqine.Ne shqip jane deformuar shume emra njerezish, vendesh, ovjektesh, mjetesh pune, dukurish natyrore etj... Kjo fushe eshte shume e pasur dhe pa mbarim, por shqipja ka mundur te mbijetoje jo vetem si rezultat i kushteve te veshtira te jeteses, por edhe lenies ne harrese nga kujdesi shteteror i plot gjerave, mes tyre dhe gjuha.Flm per temat interesante dhe materjalet e gjalla te postuara, qe na mesojne plot te verteta te historise se rrenjeve tona.Faktet e mbledhura permes intervistave te gjalla, jane shume bindese e pasuruese.Respekte e flm, z.Xharra.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Historikisht dihet qe pas qyteterimit te lashte  grek, gjurmet e te cilit jane ende sot gjithandej, u zhvillua mbi ato themele qyteterimi romak, ku shume gjurme jane dhe sot te njejta ne mjekesi, filosofi, arkitekture, gjeometri, matematike, fizike, bujqesi, gjeologji, aeronautike, hidrologji, etj&#8230;.Ne bujqesi ne njohim disa vegla pune si lopata, kazma, shati( dy lloje: njeri qe ngulet ne toke duke i meshuar me kembe mbi pllaken metalike, por edhe mbi nje cope derrase, qe i vendoset mbi pllaken metalike, i ngulur ne shkopin e vete shatit; por ka dhe nje tjeter lloj shati, qe ka forme si sqepari, qe sherben per te germuar, por edhe per te terhequr dheun e germuar dhe kjo vegel ne greqisht quhet capa( italisht zappa). sepata, apo sopata nuk ka lidhje me shatin.Nuk e kam idene cfare formacione ka toka ne ato ane, por mundesia eshte qe te jene zona me toka te buta, ku punohej me capa ose zappa.Ne shqip perkthehet shat-i ose shate-shata dhe emri Nenshat duhet te kete nje lidhje me keto vegla pune. Iliret kane jetuar perhere ne zona bregdetare, por edhe anes lumenjve, ku toka punohej me shate.Sulmet e vazhdueshme i detyruan te ngjiten maleve, ku tokae punueshme  eshte pe e paket dhe kerkon kazem, per shkak te terrenit me gure e shkembenj.Do isha kurjoze ta shikoja vete Dioqezen e Sapes, per te cilen kam degjuar shpesh ne Kishen Katolike. Te kemi parasysh se iliret(shqiptaret e greket bashke) ishin lundertare dhe ku ka det, gjenden dhe vendbanimet e themeluara prej tyre.Ne nje liber turistik per Kotorin, kam lexuar se e themeluan greket e lashte me emrin &#8220;i pa pushtueshem), per shkak te rerrenit shkembor e rrethuar me uje, ku u ndertua dhe keshtjella mbrojtese mbi ata themele shkembore. Nuk arrij te kuptoj se perse i ka mbetur emri Thirra, njeres prej hyrjeve te tunelit te Rruga e Kombit, qe eshte emertim grek e do te thote dera, porta, qe lejon hyrjen ne ato zona malore, qe mbeten nje jete te ndara e te pakalueshme.Kjo me bind se atje qe pare mundesia me e mire per te kaluar nga njera ane ne tjetren.Edhe Kalimash vjem nga gr.&#8221;kalima&#8221;, qe do te thote mbulese.Ka shume emertime greke, qe me vone u bene romake, pastaj nga dyndjet sllave ne shek 5-6 u bene sllave, si Novosele(Novoje sjello=fshat i ri), Corovode( Çornoje voda= uje i zi).Vete vendlindja e tim eti quhet Libohove( Ljepo hovo serbisht= lugine e bukur) dhe ndodhet ne malin Bureto, ne kufi me Greqine.Ne shqip jane deformuar shume emra njerezish, vendesh, ovjektesh, mjetesh pune, dukurish natyrore etj&#8230; Kjo fushe eshte shume e pasur dhe pa mbarim, por shqipja ka mundur te mbijetoje jo vetem si rezultat i kushteve te veshtira te jeteses, por edhe lenies ne harrese nga kujdesi shteteror i plot gjerave, mes tyre dhe gjuha.Flm per temat interesante dhe materjalet e gjalla te postuara, qe na mesojne plot te verteta te historise se rrenjeve tona.Faktet e mbledhura permes intervistave te gjalla, jane shume bindese e pasuruese.Respekte e flm, z.Xharra.</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
	</channel>
</rss>
